Analyse av lokal meningsmåling 14. 12. 2009

I dagens lokale meningsmåling for Rogaland går Høyre mest frem fra høstens valg. Her kan du lese hva som kan leses ut av tallene.

Stavanger Aftenblad og Haugesunds Avis har i dag en ny lokal meningsmåling for Rogaland der velgerne blir spurt om hvordan de ville stemme hvis det var stortingsvalg i morgen.

 

Målingen er tatt opp 03-08.12 – altså fra torsdag for halvannen uke siden til tirsdag i forrige uke.

 

Tallene er:

 

 

Hvis en sammenligner med tilsvarende målinger i perioden mellom lokalvalget 2007 og stor­tingsvalget 2009, hadde partiene i denne perioden følgende minimums- og maksimums­noter­inger:

 

 

 

Omregnet til 12 faste stortingsmandater + ett utjevningsmandat blir dette:

 

 

FrP holder det siste mandatet. Ap er nærmest til å ta dette. Marginen er bare 228 stemmer.

 

Etter målingen tilfaller utjevningsmandatet Venstre. Dette fordi Venstre med dette nivået i Ro­galand så vidt karer seg over sperregrensen for utjevningsmandater på 4 prosentpoeng nasjonalt. Faller Venstre nok en gang under sperregrensen, tilfaller utjevningsmandatet Sp.

 

 

Omregnet til nasjonale tall

 

Hvis en bruker samme forholdstall mellom partienes oppslutning nasjonalt og i Rogaland som ved stortingsvalget 2009, vil den siste lokale målingen gi følgende styrkenivå for partiene nasjonalt:

 

 

Omgjort til stortingsmandater blir dette:

 

 

 

 

Hva sier nasjonale målinger?

 

Til sammenligning gir gjennomsnittet av siste landsmåling fra hvert av meningsmålings­insti­tut­tene dette bildet nasjonalt:

 

 

Dersom en bryter disse tallene ned til Rogaland, gir det følgende bilde:

 

 

 

Hva kan vi lese ut av tallene?

 

Bevegelsene i målingen følger i hovedsak den nasjonale trenden siden høstens stortingsvalg. De avvik som kan leses fra denne er alle små – den største er på 1,6 prosentpoeng. Alle av­vik­ene er derfor godt innenfor feilmarginen.

 

Målingen er tatt opp 03-08.12. Dermed fanges mulige reaksjoner på de politiske omveltninger i fylkespolitikken opp. Dette forholdet tillegges stor vekt i kommentarene i Stavanger Aften­blad.

 

 

Nedenfor vil jeg ta for meg de enkelte partiene og se på hva vi kan lese ut av tallene:

 

 

Høyre går frem med 4,6 prosentpoeng fra valget. I forhold til siste lokale måling før valget er fremgangen hele 9 prosentpoeng og fra augustmålingen over 10 prosentpoeng.

 

På nasjonale målinger har Høyres fremgang i valgkampen fortsatt kontinuerlig også etter val­g­­et. Nivået fra lokalvalget 2007 ble passert i månedsskiftet oktober/november – samtidig med at det ble tilgjengelig målinger fra alle 10 institutter/medier tatt opp etter valget. Også den psy­kologiske grensen på 20 prosentpoeng ble passert i november.

 

De ferskeste målingene spriker noe. Noen indikerer at partiet har nådd et (foreløpig) toppunkt, mens andre viser fortsatt fremgang.

 

Dagens lokale måling viser at Høyres vekst har vært enda større i Rogaland enn i landet som hel­het. Dette kan bety at trenden ved alle valg siden 1997 at Høyre i Rogaland gjør det stadig bedre enn landsgjennomsnittet har fortsatt også etter valget. Dette utslaget kan også leses som at høyrevelgerne i Rogaland hilser velkommen at partiet de siste ukene har tatt makten i fyl­kes­politikken, og at de ikke har tatt til seg kritikken fra bl.a. sentrale næringslivsorganisa­sjon­er. Én enkeltmåling alene er imidlertid et for spinkelt grunnlag til å tolke dette sikkert.

 

Ut fra det vi vet om underlagstallene, tar Høyre velgere fra alle andre partier – mest fra FrP.

 

På dagens måling går grensen for å få valgt 3 faste mandater (utenom utjevningsmandatet) på ca 17,8%. Høyre holder dermed 3. mandatet med en margin på 6,31 prosentpoeng eller ca 14.318 stemmer. Ved høstens valg var denne marginen bare på 0,76 prosentpoeng eller 1.721 stemmer. Opp til 4. mandatet er det bare 0,91 prosentpoeng eller ca 2.065 stemmer. Her er det imidlertid en vel som viktig tilleggsforutsetning; partiet må også bli større enn både FrP og Ap. Ved valget manglet partiet 6,94 prosentpoeng eller 15.742 stemmer på å ta dette.

 

 

FrP faller i målingen ca 1,5 prosentpoeng fra valget. I forhold til siste lokale måling før val­g­et er fallet 5,5 prosentpoeng og fra målingene i sommer ca 9 prosentpoeng.

 

På de nasjonale målingene har FrP ligget stabilt rett under valgresultatet siden valget – dog med et lite oppsving de siste ukene grunnet overgang av velgere fra Ap.

 

Det kan være grunn til å tolke det at FrP på dagens lokale måling gjør det noe svakere enn landstrenden skulle tilsi som at partiet enten har avgitt noen flere velgere til Høyre i Rogaland at tilsiget fra Ap de siste ukene har vært mindre eller at målemetodene ikke fanger opp at byt­teforholdet mellom KrF og FrP var noe mindre gunstig for FrP i Rogaland enn i landet som hel­het.

 

På dagens måling holder FrP sitt 4. mandat med enda mindre margin enn høstens valg. Da var marginen 0,19 prosentpoeng eller 435 stemmer. Nå er marginen (til Ap) 0,1 prosentpoeng – den laveste forskjellen som kan registreres i målingen – eller 228 stemmer. Opp til 5. mandat­et er vegen nå svært lang – hele 12,29 prosentpoeng eller ca 27.887 stemmer. Ved valget var avstanden 8,68 prosentpoeng eller 19.691 stemmer. Partiet hadde inne 5 mandater så sent som i augustmålingen.

 

 

Ap faller i målingen 1,2 prosentpoeng fra valget og er tilbake på 24-tallet som også var nivået på den siste lokale målingen før valget.

 

På nasjonale målinger forsvarte partiet sitt høye valgresultat bare inntil alle institutter/medier hadde kommet med ferske målinger ved utgangen av oktober. Deretter har partiet hatt jevn til­bakegang – sterkest de siste ukene når biodieselavgiften og debatten om partiets makt­arro­gan­se har dominert mediene.

 

Aps tilbakegang er noe mindre på denne lokale målingen enn landstrenden skulle tilsi. Det kan skyldes at målingen er så gammel (inntil halvannen uke) at den ikke har fanget opp alle velgerbevegelsene som de ferskeste nasjonale målingene har fanget opp. For øvrig er forskjellen så liten at den godt kan være et tilfeldig utslag.

 

På dagens måling mangler Ap bare 0,1 prosentpoeng på å ta 4. mandatet på FrPs bekostning – eller 228 stemmer. Ved høstens valg manglet partiet 0,39 prosentpoeng eller 886 stemmer. 3. Mandatet holdes med en margin på ca 7,1 prosentpoeng eller ca 16.133 stemmer. Ved valget var denne marginen 7,31 prosentpoeng eller 16.577 stemmer.

 

 

KrF faller i målingen 1,2 prosentpoeng fra valget og er dermed tilbake på nivået fra den siste lokale målingen før valget.

 

Nasjonalt forsvarer partiet valgresultatet på de ferskeste målingene etter å ha ligget inntil ¾ pro­sentpoeng under for halvannen måned siden. Avviket fra landstrenden er godt innenfor feil­marginene, men skal det letes etter forklaringer er det nærliggende å trekke frem at KrFs velgere ofte er underrepresentert i velgerutvalget i målingene og at KrF ved høstens valg avga en mindre andel av sine velgere til FrP i Rogaland enn i landet som helhet. Nå kan dette bytte­forholdet enten være jevnet ut eller så klarer ikke målingene å korrigere for denne forskjellen.

 

På dagens måling mangler KrF ca 0,61 prosentpoeng eller ca 1.384 stemmer på å få valgt inn 2 mandater fra Rogaland. Ved valget manglet det 0,08 prosentpoeng eller 187 stemmer. 1. Mandatet holdes med en margin på ca 5,1 prosentpoeng eller ca 11.618 stemmer. Ved valget var denne marginen ca 6 prosentpoeng eller 13.712 stemmer.

 

 

Venstre går marginalt frem med 0,2 prosentpoeng fra valget. Dette samsvarer eksakt med den nasjonale trenden der partiet så vidt har karet seg over den nasjonale sperregrensen for for­del­ing av utjevningsmandater. Denne lille forskjellen gjør at partiet med denne målingen ville tatt utjevningsmandatet i Rogaland. Nivået samsvarer også godt med det partiet noterte på den siste lokale målingen før valget.

 

På å ta et fast mandat mangler partiet på dagens måling ca 0,4 prosentpoeng eller i overkant av 900 stemmer. Ved valget var denne differansen 0,86 prosentpoeng eller 1.953 stemmer.

 

 

Sp er det partiet som noterer den største bevegelsen med en tilbakegang på hele 1,6 prosent­poeng fra valget.

 

Også nasjonalt har Sp falt noe siden valget, men da begrenset til rundt ½ prosentpoeng – et nivå partiet har ligget stabilt på siden alle institutter/medier hadde publisert målinger opptatt etter valget i slutten av oktober.

 

Det er ikke lett å finne noen rasjonell forklaring på at Sp skulle falle så mye i Rogaland. Tvert om skulle det motsatte være å forvente etter forventningene som ble skapt da Magnhild Mel­tveit Kleppa ble samferdselsminister. Også tidligere har Sp hatt noen unaturlig lave noteringer på disse lokalmålingene. Jeg tror det også er tilfelle denne gangen, og at en kan vente en kor­rek­sjon neste gang. Det er også grunn til å minne om at Sp ofte gjør det noe bedre ved valg enn på meningsmålinger mellom valgene.

 

På dagens måling mangler Sp 0,8 prosentpoeng eller i overkant av 1.800 stemmer på å be­hol­de partiets faste mandat fra Rogaland. Ved valget holdt partiet dette med en margin på 0,54 pro­sentpoeng eller 1.225 stemmer.

 

 

SV går frem hele 1,1 prosentpoeng fra valget.

 

Også nasjonalt har partiet gått noe frem de siste ukene etter å ha plassert seg like i underkant av valgresultatet da alle instituttene/mediene hadde publisert ferske målinger i slutten av ok­tob­er. Fremgangen nasjonalt – som bare er halvparten av det dagens måling registrerer i Ro­galand – skyldes i hovedsak overgang av velgere fra Ap p.g.a. uroen rundt biodieselavgiften og Aps maktarroganse. Dette må antas å være vippevelgere som valgte Ap ved valget, men som nå vender tilbake til SV.

 

Ellers fins det ingen lokale forklaringer på at SV skulle gjøre det bedre i Rogaland enn nas­j­o­nalt. En mulig forklaring kan være at Sp ligger unaturlig lavt på dagens måling og at det fins en feilkilde i velgerutvalget eller veiingsmetodene som slår ut mellom disse to partiene internt i den rødgrønne blokken.

 

På dagens måling holder partiet sitt 1. Mandat som ordinært mandat med en margin på i over­kant av 0,8 prosentpoeng eller i overkant av 1.850 stemmer. Ved valget tok partiet utjevnings­mandatet og manglet da 0,62 prosentpoeng eller 1.397 stemmer på å ta et direktemandat.

 

 

Rødt (RV) får denne gangen 0,2%, noe som neste er en halvering fra høstens valg. Nasjonalt har partiet etter valget ligget noe over valgresultatet. Forskjellen er imidlertid for liten til å kommentere nærmere.

 

 

Dersom er ser på blokkene, viser denne målingen at det i Rogaland har skjedd en forskyvning på rundt 1,5 prosentpoeng eller rundt 3.400 stemmer fra rødgrønn til ikke-sosialistisk side. Nas­jonalt har denne bevegelsen vært mer enn dobbelt så stor. En så stor forskjell i en slik over­ordnet tendens er lite trolig. Derfor kan det konkluderes med at de rødgrønne partiene sam­let er noe overvurdert i dagens måling og de ikke-sosialistiske partiene samlet tilsvarende undervurdert.

 

Nasjonalt har den ikke-sosialistiske siden styrket seg kraftig de siste ukene og er nå oppe i en samlet notering like i underkant av 53% - mot 49,6% ved valget. Tilsvarende har rødgrønn si­de svekket seg fra 47,7% ved valget til nede halvdel av 44-tallet nå. Nesten hele den rød­grøn­ne tilbakegangen har skjedd den siste måneden. Forskjellen mellom blokkene der dermed op­pe i mellom 8,5 og 9% - mot i underkant av 2% ved valget.

 

Ser en på utviklingen internt på den ikke-sosialistiske siden, ser en at Bondevik 2-partiene Høyre, KrF og Venstre samlet har styrket seg med ca 3,5 prosentpoeng siden valget – fra 26,7 til 30,1% - og at Høyre og FrP nå til sammen noterer over 43% mot i overkant av 40% ved valget. Begge disse bevegelsene skyldes utelukkende Høyres fremgang. En må mer enn ett år tilbake i tid – til oktober 2008 – for å finne gjennomsnitt av målinger der Høyre og FrP ligger like høyt. For Bondevik 2-partiene samlet må en tilbake til juni 2008.

 

 

Mandatgrenser

 

Som en har sett ovenfor, endrer grenseverdiene for hvor stor oppslutning partiene må ha for å ta så og så mange mandater seg til dels betydelig fra måling til måling. Disse grensene er altså ikke faste, men beveger seg i forhold til stemmefordelingen mellom partiene.

 

Den viktigste faktoren som påvirker dette er antall partier som oppnår en så stor stemmeandel at de er med i den reelle kampen om mandatene. I Rogaland gjelder dette alle de 7 stortings­partiene.

 

Den neste faktoren er om stemmefordelingen mellom disse gjør at de holder relativt sikre man­dater eller om mange partier er med å kjempe om det siste eller de siste mandatene.

 

Nedenfor har jeg laget en tabell for hvor grenseverdiene for å tape og inne mandater har gått ved dagens lokale måling, ved de siste valgene og ved et gjen­nomsnitt av alle stortingsvalg og fylkestingsvalg 1973-2003 beregnet med nå­vær­en­de valgordning og mandatfordeling mellom fylkene:

 

		Des 09	S-valg 09	F-valg 07	S-valg 05	Valg 73-03
Mandat 1	Tapes	4,98	5,25	5,5	5,7	5,29
	Vinnes	5,00	5,29	5,8	6,3	5,69
Mandat 2	Tapes	10,67	11,26	11,8	12,2	11,33
	Vinnes	10,71	11,34	12,4	13,5	12,19
Mandat 3	Tapes	17,79	18,76	19,65	20,35	18,88
	Vinnes	17,86	18,90	20,7	22,5	20,31
Mandat 4	Tapes	24,90	26,27	27,5	28,5	26,78
	Vinnes	25,01	26,46	29,0	31,5	28,44
Mandat 5	Vinnes	37,29	35,14	35,4	36,6	38,0

 

”Mandat tapes” betyr hvor langt ned et parti må falle for å miste et mandat det har.

”Mandat vinnes” betyr hvor høyt et parti må stige for å kapre et mandat det ikke har.

 

Dersom en ser på nivåene på dagens måling, måtte en kunne karakterisere 10 av mandatene som ganske trygge; FrP, Ap og Høyre 3 hver og KrFs ene. Om resten av mandatene ville kampen være knallhard og nokså jevnbyrdig mellom alle dagens 7 storingspartier.

 

 

Endret mandatfordeling i 2013

 

Det er grunn til å minne om at fordelingen av faste stortingsmandater mellom fylkene skal jus­teres ved neste stortingsvalg i 2013 med bakgrunn i folketallsutviklingen i fylkene siden dagens fordeling ble fastsatt for 5 år siden. Dersom ikke noe helt uventet inntreffer innen dette skal beregnes i 2012, vil Rogaland f.o.m. neste valg få et ekstra stortingsmandat å fordele - altså 13 ordinære og 1 utjevningsmandat mot nå 12+1.

 

Siden det fortsatt er noen år til dette formelt fastsettes, har jeg i denne analysen valgt å bruke dagens mandatfordeling. Slik parti­fordelingen er i dagens måling, ville marginene i de oven­stå­ende analysene bare endret seg marginalt. Den største forskjellen ville vært at Ap gikk fra 3 til 4 mandater og at de andre partienes veg frem til mandatgevinst ville vært noe kortere i enn kommentarene nedenfor.

 

Den viktigste grunnen til å holde fast på nåværende geografiske mandatfordeling ennå noen år er at folketallsutviklingen i landet de siste årene har vært slik at det ikke er utenkelig at flere fylkesmandater vil bli omfordelt enn de 4 som ville blitt det om omfordelingen hadde skjedd årets valg. Og uten å vite eksakt den geografiske mandatfordelingen er det umulig å si noe sik­kert om fordelingen av utjevningsmandatene. Dette fordi små bevegelser i ett fylke kan snu opp ned på hele fordelingen av disse.

 

 

Gallup er ikke valg

 

De siste tiårene har det mer vært regelen enn unntaket at det endelige valgresultatet avviker til dels betydelig fra det meningsmålingene forteller selv tett opp til valgdagen. Dette skyldes at en stadig større del av velgermassen bestemmer seg endelig rett før de skal stemme. Det er nok å minne om hva som skjedde med Høyre i 2005 da partiet gikk fra 17,2 til 14,1% på min­d­re enn en uke, og fallet ikke kunne registreres med statistisk sikkerhet før de mål­ingene som ble opptatt torsdag og fredag før valget var med i beregningsgrunnlaget.

 

Ved lokalvalgene 2007 opplevde Høyre den motsatte effekten der mye av fremgangen først kom den siste uken før valget.

 

Det er også grunn til å minne om at det som over tid karakteriserer disse lokalmålingene for Aftenbladet (og Haugesunds Avis), er de store sprangene for enkeltpartier fra den ene mål­ing­en til den andre, sprang som ofte motvirkes av motsatt bevegelse på neste måling. Det er der­for grunn til å være krit­isk til gyldigheten av de store bevegelsene. Erfaringmessig gjenspeiler dis­se imidlertid ofte en reell tendens som blir blåst opp til det nesten parodiske i målingen. De store utslagene skyldes at antall spurte på disse målingen bare er ca 600 personer, mens ut­val­g­et i nasjonale målinger ofte er 1000-1200 – noen ganger enda mer. Dette gjør at feilmar­gin­ene blir svært store.